Cort Christoffer Eriksøn Scharnhorst ( - 1730)

Bruker av Kjærstad

Død 1730.

Sønn av Erik Scharnhorst ( - ) og Anne Margrethe [Scharnhorst] ( - )

Gift 27. januar 1685 i Bragernes med Helvig Mogensdatter Stoltenberg ( - før 1713)

Barn:

Gift med Dorthea Hansdatter Stockman ( - 1724)

Barn:

Gift 30. november 1724 i Vestby med Maria Sofia Gundersdatter Rasch ( - )

Biografi

Cort Christoffer er nevnt som bruker av Vestre Kjærstad i Garder fra 1695 til 1730. Cort Christoffer er nevnt som bruker av Hovum i Garder fra 1700 til 1713.

Se også Kjærstad og Hovum.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende (Kjærstad og Hovum):

Mulig at denne er identisk med den Christen Hansen, som en tid var oppsitter og bruker her og visstnok også eier av halve gården. Ant var Kjærstad blitt solgt en eller annen gang etter 1660 med en halvdel til Christen Hansen og en til løytnant Cort Christopher Scharnhorst, d. 1730. Førstnevnte var trolig sønn av tidligere bruker av halve gården – Hans Gundersen, og sistnevnte sønn av Erich Scharnhorst og hustru Anna Margretha. I 1676 befant Erich seg som oberstløytnant ved Coucherons infanteriregiment og var med ved Marstrands erobring 1677. Døde på Bragernes 22/7 1682.
Slik var forholdene til 1695. Da ble Kjærstad ryttergård og betegnet som «påboende selveiergods». Det år selger Christen sin del til Laurids Pedersen Randers, som bortbygslet den til Sivert Torsen. Snart etter overdro Laurids Pedersen Randers sin eiende del til sønnen Søren Larsen. Scharnhorst brukte ant selv sin del av gården. Vanskelig å se om det virkelig var oppstått en reell deling den gang i en øvre og nedre gård. Antagelig var det ikke, og noe senere igjen synes løytnant Scharnhorst å ha blitt eneeier av eiendommen. Hans gård led skade under Den store nordiske krig for 93 rdl. «Har haft stor Inquartering som mest var oberofficer der lidet betalte for deres fortæring.» Skattefrihet i 1 ½ år – 16 dlr 45 skilling.
I matrikkelen 1723 fikk dette Kjærstad lnr 115. Det var da 1 eier og oppsitter med en husmann som kunne så ½ tønne korn. Skog til husbygging og til lastebruk. Fremdeles en kvern til husfornødenhet. Måtelig god jord. Utsæd: 6 skjepper blandkorn og 15 tønner havre, 40 lass høy. Besetning: 3 hester, 14 kuer, 10 sauer. Gammel leilendingsskyld var 8 rdl, ny leilendingsskatt 11 rdl 24 skilling.
Løytnant C. C. Scharnhorst var ant gift 3 ganger. Hans 1. hustru døde før 1713 fra mange barn: 1) Lovise Helvig, f. 1688, g. 1719 m. Hans Olsen, 2) Anne Margrete - «i 1730 for mange år siden gift med Thore Anbech», men ingen visste hvor de bodde, 3) Otto Ludvig, 4) Erich Johan, f. 1702 – d. 25/11-58, 5) Anne Cathrine i 1730 g.m. Ole Olsen, 6) Helvig Lisbet, 7) Magnille. Hadde dessuten mistet sønnen Cort Christopher.
Hans 2. hustru var «den edle og høyfornemme» Dorthea Stockman, d. -24 fra 4 barn: 1) Gertrud Lovise, f. 1713, g.m. Lars Pedersen, 2) Blondine Dortea, f. 1715, 3) Hans Adam, f. 1722, 4) Johan Erich, f. 1724.
Skiftet 1724 viser en mengde tinnsaker, mange med initialer og årstall, bl.a. 18 tallerkner og et hamret tinnfat, ellers ting av kopper og messing, flere skrin med eller uten lås, et lakkert hollandsk slagbord – 3 rdl, flere «skilderier», bl.a. «et contrafei» av salig oberst Fien, 4 lampetter med «bilthuggerarbeid» 18 tønner havre . 18 rdl. Løsøret tilsammen 325 rdl. Fastegodset 2 skipd i Kjærnes vestre - 200 rdl. Dessuten hadde faren arvet etter sin avdøde sønn 8 lispd 26 2/5 bismermerker i Hovum – solgt for 43 ½ rdl, som denne hadde arvet etter sin mor. Også de andre barna hadde fått sin del i Hovum, som Scharnhorst «ved prosess av en Odelsarving (dvs Aslach Thoresen Krosser) er tvungen å ta penger for, nemlig 127 rdl». Dette skyldte altså boet barna. Av annen gjeld nevnes til Niels Tank 132-1-9 og til madame Johanne 15 rdl, annen gjeld ca 27 rdl, dessuten skifte 12 rdl og begravelse 70 rdl. Boets brutto 524 rdl, gjeld 337 rdl.
Hans 3. hustru var Maria Sophia Rasch. Løytnant Scharnhorst døde så i 1730. Besetningen var da 4 hester, og 13 kuer med stort og smått. Dragonhesten var 9 år og satt til 12 rdl. 12 sauer og 4 lam, 2 griser og 3 gjæss. Av rom og hus omtaler skiftet: bryggerhus, den vestre og østre stolpebod, jordloftet i østre bygning, kjøkkenet, dagligstuen, sengekammeret, salen, dragonkammerset, det østre kammer, jordboden salen over stuen og 2 laer. 4 religiøse bøker. En del korn. Adskillige sølvgjenstander, en del med initialer, bl.a. sølvkanne, flere skjeer, knapper, etc. ! sølvbeger i pant hos Ole Tomb, 1 par spenner i pant hos Anders Gon, 1 kanne, 3 begere og 1 kruslokk i pant hos madame Bechmann. I tinn var det mange fat og tallerkner, en del kopper og messing, en brennevinskjel – 4 rdl. Det nevnes også en del gardiner, kapper. Kvernredskap – 2 steiner, 3 hakker og 1 huggjern – 2-1-8. Den 8. mars 1730 ble det holdt auksjon. Denne innbrakte 406 rdl. Boets jordegods satt til 350 rdl. Av bygninger nevnes den østre og vestre stuebygning, hestestall, fjøs, 2 laer og 1 låve og 2 stolpeboder. Bygningene trengte da en del reparasjon, bl.a. spon til tak. Av gjeldsposter kan nevnes: lønn til dragon Ole Thorkildsen 5 rdl, cornet Bechmann 46 ½ rdl, for likkisten 1 rdl, for begravelse og jordpåkastelse 3 rdl, resterende tiende 5-1-14, barn og svigerbarns arv etc, Niels Tank 145-2-16, varer hos Johanne, enke etter Lars Pedersen 146 rdl, begravelsen 49-1-16. Boet skyldte også for en del tjenerlønn osv. Tilsammen en betydelig gjeld på ca 700 rdl.
Da Scharnhorst senior døde, utstedte eldste sønn Otto Ludvig skjøte, odels- og åseteretten til broren Erich Carsten Scharnhorst den 19/12 1730.

Ca 1691 solgte enken etter Ole Grønlund, Maren Christophersdatter og hennes barn Vebjørn, Christopher, Helge og Torkel, samt døtrene Dorthe, Ragnhild og Vebjørg visstnok hele deres eiendel til løytnant Cort Christopher Scharnhorst, som dermed kom i besittelse av 1 skipd 5 ½ lispd tunge, dvs ¾ av hele Hovum. Tilbake stod 8 ½ lispd tunge tilhørende Hans Knudsens arvinger, en del som Scharnhorst fikk bygsle i 1700.
Det er trolig atr løytnant Scharnhorst drev gården selv til han solgte sin del en gang før 1717 (muligens 1713) til Aslak Toresen Krosser. Men fremdeles eide Hans Knudsens arvinger 8 ½ lispd i gården.
I 1716 ble krigsskaden satt til vel 16 rdl og i 1719 var «krigsskaden ved fienden» 24 rdl og ved durchmarsj og inkvartering 16 rdl 48 skilling. Fikk skattefrihet ¼ år – 2 rdl 57 ¾ skilling.

I Ovenstad er han nevnt med følgende:

Korporal ved det nasjonale kavaleriet Søndenfjelds til 19/1 1689, da han blev kornett ved oberst Richeliuskavaleri regiments Hadelandske kompani. Stod ved "Vestlandske" kompani en kort tid i 1690, men blev samme år foflyttet til Smålendske kompani. Premierløitnant ved samme kompani 3/4 1694. Ved omordningen fra 1/1 1701 blev han med Smålendske kompani innsatt i Sehesteds nasjonale dragonregiment. Avgått i 1709. Hans etterfølger blev ansatt 16/4 1709. Gift med Helvig Mogensdatter (Stoltenberg).

Hendelser

1976 Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Vestre Kjærstad Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 59
1976 Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Hovum Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 204
1949 Militærbiografier den norske hærs officerer, Hefte 14, Ro - Sc Ovenstad, Olai: "Militærbiografier den norske hærs officerer", Scharnhorst, Cort (Carl) Christopher Ovenstad, Olai: "Militærbiografier den norske hærs officerer", Hefte 14, side 355